Sorg

Faren min åpnet en flaske vin, fylte glassene til midten og spurte hvorfor jeg er så opptatt av hvordan broren hans døde. De siste årene hadde faren min blitt en stor kjenner og samler av vin. Han dro på prøvesmakinger. Han kjøpte en gros. Han hadde fått lagd et mahogniskap hvor han oppbevarte de fineste vinene sine. Han gikk bestandig med et lite, laminert pappkort i veska – til bruk i nødsfall, som han sa – med oversikt over de beste årene, over de beste årgangene. Han hadde forklart meg om det karakteristiske med vinen vi skulle til å drikke, men jeg hadde knapt hørt etter. Vi skålte i stillhet. Vinen var veldig god og det sa jeg til ham og ansiktet til faren min lyste opp av stolthet, som om det var han som hadde sådd, høstet og knust druene. Jeg forstår ikke hvorfor du vil vite så mye om broren min, sa han igjen. Man må la de avdøde hvile i fred, sa han, og jeg forsto ikke hvordan min nysgjerrighet kunne være til bry for hvilen eller for minnet om broren hans. Du skal ikke skrive noe om dette, spurte eller beordret faren min meg, med pekefingeren i været, og et tonefall et sted mellom bønn og befaling. Jeg vurderte å svare at en forfatter aldri vet hva han kommer til å skrive om, at en forfatter ikke velger historiene sine, men at de velger ham, at en forfatter ikke er annet enn et tørt løv i vinden over fortellingen sin. Men heldigvis drakk jeg bare vinen i tre store slurker. Du skal ikke skrive noe om dette, gjentok faren min, og nå var tonefallet hans hardere, nesten autoritært. Jeg merket alkoholen i ordene hans. Selvfølgelig ikke, sa jeg, og kanskje var jeg oppriktig, eller kanskje jeg allerede visste at ingen historie er imperativ, ingen historie er nødvendig, bortsett fra de historiene vi får forbud mot å fortelle.


Eduardo Halfon er født i Guatemala i 1971. I en alder av ti år flyttet han med familien til USA. Han gikk på skole i Florida og studerte ingeniørfag ved North Carolina State University, og returnerte deretter til Guatemala for å undervise i litteratur ved Universidad Francisco Marroquín i åtte år. Halfon er blitt kåret til en av Latin-Amerikas beste forfattere av Hay Festival of Bogotá, og har mottatt Guggenheim Fellowship-stipend, José María de Pereda-prisen for kortromanen Piruetten og den prestisjetunge Roger Caillois-prisen i Frankrike. Han har gitt ut elleve skjønnlitterære bøker.


Sorg er Halfons andre utgivelse på norsk. Her møter vi igjen hovedpersonen fra Den polske bokseren, litteraturprofessoren og forfatteren ved navn Eduardo Halfon, som denne gangen undersøker en mørk familiehemmelighet fra barndommen i Guatemala.


Norsk presse om Den polske bokseren:


«Vital, gåtefull, medrivende diktning.» - Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad (terningkast 6)


«Det er berre til å la seg forføre og bedra av Eduardo Halfons verkelege og magiske verkelegheitslitteratur.» - Margunn Vikingstad, Morgenbladet


«Slik blir selve romanen en utforskning av forholdet mellom litteratur og virkelighet, og ikke minst avstanden mellom dem, en evig dans av tiltrekning.» - Leif Bull, BLA


«Eg grip meg sjølv i å ønske meir av Eduardo Halfon og verda han viser fram og dekker til og stadig utvidar i nye versjonar og vinklingar.» - Oddmund Hagen, Dag og Tid