Ulv

Ulven har vært elska og hata, frykta og beundra. Den dukker opp i myter og folketro hvor enn den forekommer, og i Norge i dag står den i sentrum for en tilspissa politisk kamp.


For vikingene var ulven et totemdyr, men etter hvert som vi blei flere og bestandene av husdyr økte, havna ulven i konkurranse med bonden. Den fikk en ny rolle i menneskenes verden, samtidig som kristendommen erstatta den norrøne troa. Under industrialiseringa blei ulven så en trussel mot effektiv utnytting av naturen.


I Ulv i det norske kulturlandskapet viser Endre Harvold Kvangraven hvordan overtro, fattigdom og modernisering bidro til at ulven blei demonisert og forfulgt, inntil den var nesten helt utrydda i Norge og resten av Europa.


Samtidig skjer det igjen noe med ulven. De siste tiåra har den så smått begynt å vende tilbake, som en økologisk nøkkelart, en gjenlevende rest av den ville naturen vi nå står i fare for å miste.Endre Harvold Kvangraven (f. 1982) er litteraturviter og økofilosof. Han har bodd i Afrika store deler av livet, men de seinere åra har han vært tilbake i Norge, hvor han forsker på forholda mellom mennesker og andre dyr, fra ulv til fugler, innen fagfeltet miljøhumaniora. Han har mastergrad fra Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo og er nå doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Stavanger.