Samlede Verker, III

Sentralt for Nils Faarlund på 1980-tallet er erkjennelser hentet fra Himalaya. Tiden for å hente inspirasjon for norsk friluftsliv på andre siden av kloden er over. Sporene av turismen og klatreekspedisjonene er tydeligere og mer omfattende enn forventet. Naturen er 'herjet' og befolkningens, særlig sherpaenes, tradisjonelle levemåter fortrenges, sosiale samværsformer og beslutningsprosesser oppløses, morsmålet erstattes av engelsk, den religiøse tro utvannes og undergraves.



Perioden er også den, hvor Nils Faarlund oppdager, at den dype romantikkens verdier også er det tradisjonelle friluftslivets verdier. Hans forståelse av friluftslivets egenart tydeliggjøres. Det er naturinnlevelsen, som er friluftslivets kjerne. Romantikken ses som reaksjon på den naturvitenskaplige tenkemåte. Den skiller ikke beskrivelse fra norm. Naturforståelse er ikke observasjon, men innlevelse. Den frie natur er synlig ånd, ånden er usynlig natur.