Fredsår 26 - Uten forvarsel

"Da snøen endelig slutter å bevege seg, er det ingen tegn til Trygve og Henrik, og Ragnhild må innse at det er tvilsomt at de har overlevd …

– Heeenriiik! Solveigs rop gjallet utover det islagte vannet de sto på. 

Ragnhild myste oppover lia etter tegn til liv. Da lyden av Solveigs rop stilnet, ble det om mulig enda mer tyst omkring dem. 

Ragnhild begynte å skjelve. Vissheten om hva som hadde hendt, begynte å sige innover henne, og hun famlet etter Solveigs hånd. Hun grep den og holdt fast i venninnen."