Kjempers ødeland

“Jeg har en bok hjemme som er full av solkremfingeravtrykk. Den knaser når jeg lukker den. Årsaken er enkel. Den var min faste følgesvenn i 14 varme dager på en thailandsk strand i januar 1996. Boken heter ”Kjemper ødeland” og er forfattet av Niels Chr. Geelmuyden. Det var spesielt et av essayene som fascinerte meg voldsomt, og som jeg aldri har glemt. ”Tilfellet Juklerød” har satt ikke ubetydelige spor. For det første synes jeg Geelmuyden skriver ufyselig godt, enten han portretterer, kåserer eller er essayist. Han har en evne til å leke med og bruke språket på en måte som veldig få andre norske forfattere har. Jeg elsker den alltid underliggende sarkasmen og ironien, og alt han skriver er proppfullt med kunnskap og fakta dandert på en elegant og troverdig måte. (..) Essayet er ekstremt velskrevet, syrlig og varmt dokument. Det er ett av de kraftigste spark til norsk psykiatri og pampevelde jeg har lest. Det er også den mest menneskelige fortellingen jeg har sett. (..)

Poenget er at Geelmuydens historie klarer å gjøre meg forbanna, redd, lattermild, spørrende og glad på en gang. Det er det ingen andre historier som har gjort.”


Ine Marie Eriksen, leder i Unge Høyre og stortingsrepresentant, nå forsvarsminister, i ” Den må du lese! - 24 favorittfortellinger”, Gyldendal 2002.


”Niels Christian Geelmuyden har ikke bare skrevet 190 sider essay og deretter forført Huitfeldt´s forlag til å utgi dem. Som om ikke det var nok, skriver jo mannen morsom og underholdende om de mest forskjelligartede ting som dog har det til felles at de er viktige og vesentlige. En ganske ufordragelig skarpsindighet bakom en glitrende form garanterer leserne at de har mellom hendene en trykksak som vil pådra dem ettertenksomhet – enten de ønsker det eller ikke. Han er i stand til å sette frem konfekt med temmelig etsende fyll. Boken anbefales på det varmeste.”


Georg Apenes, Fredriksstad Blad


“Jeg er imponert over den vilje til sann kultur og humanisme som gjennomgløder Geelmuydens bok. Og over hans tro på ordets makt i billedtid.(..) Best i Geelmuydens bok er i mine øyne essayet om Morgenbladet: Et sprelsk og gnistrende godt fortalt stykke pressehistorie som må glede alle venner av den gode kulturavis.”


Yngvar Ustvedt, Aftenposten