..men noen kom fra det‪.‬

Erling Bauck (født 8. april 1924 i Mosjøen, død februar 2004 i Fredrikstad) var en nordmann som satt i tysk fangenskap fra 1942 til 1945 under andre verdenskrig, først på Møllergata 19 og Grini, fra 1943 i Sachsenhausen, Majdanek, Auschwitz, Melk, Mauthausen, Dachau. Ved krigens avslutning i 1944 og 45 ble han sammen med tusenvis av andre fanger tvunget til å marsjere vestover foran den sovjetiske framrykningen, først fra Majdanek ved Lublin til Auschwitz, så i januar 45 videre til Melk i Østerrike. Han ble reddet ut av Tyskland av de hvite bussene.


Beretning skrevet i mai 1945 om Erling Baucks fangeopphold fra april 1942 til 45 i norske fengsler og tyske leire. Kopier av brev og andre dokumenter er lagt inn i boka, disse illustrerer tiden og forholdene.


Forfatteren var skoleelev på atten år da han ble arrestert som gissel for sin far. Hans far var kaptein og aktiv i motstandsbevegelsen, dette var årsak til at han var ettersøkt. Etter at han var reist til Sverige, Erling fengslet og huset konfiskert, signerte Quisling kapteinens avskjedbrev og sendte det. Brevet kom frem og scan er tatt inn her, original er, sammen med øvrige dokumenter, deponert i Hjemmefrontmuseet.

Tre år senere kom han ut av fangenskap med hvite busser til Sverige, og her ble boken …men noen kom fra det skrevet og utgitt senere samme år. Teksten er ikke grundig bearbeidet, boka er en umiddelbar rapport fra tre år i fengsel og i konsentrasjonsleire; dette gjør den spesiell.