Life Stories and First-Episode Psychosis--a Clinical Method for Systematic Narrative Work: How Does the Patient Evaluate the Chronological Lifespan Chart (CLC) in Assessment of First-Episode Psychosis?/Livshistorier Og Forstegangspsykose--en Klinisk Metode for Systematisk Narrativt Arbeid: Hvordan Vurderer Pasienten Nytten Av Kronologisk Livslopsdiagram (KLD) I Utredning Av Forstegangspsykose?(Nursing Science/Sykepleievitenskap/Omvardnadsforskning) (Report‪)‬

Introduksjon Det finnes etter det vi vet ingen studier av hvordan unge mennesker med psykose opplever og vurderer spesifikke arbeidsmetoder i klinisk praksis (1), og hvilken innvirkning disse metodene oppleves a ha pa deres forstaelse av seg selv og lidelsen. Eksisterende forskning pa pasienterfaringer i psykisk helsevern gir i hovedsak generell informasjon om virksomme elementer i utredning og behandling (2). Relasjonen mellom pasient og behandler er en betydningsfull faktor ved ethvert behandlingsforlop i psykisk helsevern (3). For mennesker som opplever psykose er i tillegg deres forstaelse av seg selv og kunnskap om lidelsen saerlig viktig for forlopet, fordi psykose oftest innebaerer manglende selvforstaelse (4). Fenomenologisk forstaelse av schizofreni/psykose innebaerer at det typiske ved lidelsen ikke er a finne i et bestemt symptom eller sett av symptomer, men i en underliggende endring i bevissthetsstrukturen, som forer til karakteristiske endringer i maten a oppleve seg selv, andre og verden pa. Denne forstyrrelsen rammer mentale prosesser som bl.a. er med pa a gi en opplevelse av det selvfolgelige eierskapet til egne erfaringer og forstaelsen av opplagte sammenhenger og meninger i tilvaerelsen (5). Studier av mennesker i tidlig psykotisk fase viser nettopp at de har en svekket evne til a presentere seg selv (6) og sin livshistorie (7). Denne svekkelsen virker negativt inn pa helsefremmende faktorer som muligheten for a forsta sin situasjon, opplevelsen av a kunne handtere tilvaerelsen og gi egeninnsats mening (8, 9). Artikkelen omhandler Kronologisk livslopsdiagram (KLD) og pasienterfaringer ved a bruke dette. KLD er et klinisk verktoy anvendt i systematiske samtaler mellom pasient og primaerkontakt (PK) ved utredning av mulig psykoselidelse. Tre tema ble a priori valgt som viktige a undersoke naermere: anerkjennelse (av egen person, liv og lidelse), delaktighet (i utredning og behandling av livs- og sykehistorie) og selvforstaelse (kunnskap om egen lidelse, innsikt i egen psyke). Opplevd anerkjennelse er et allment akseptert terapeutisk mal (10, 11) og knyttes til positive behandlingsresultater (12). I var sammenheng innebaerer det at PK (psykiatriske sykepleiere) utviser genuin og aktiv interesse for pasientens erfaringer og liv. Pasientene skal motes i en subjekt-subjekt relasjon (11, 13) der livshendelser og folelser gyldiggjores. Gjennom KLD utforskes forstaelse av og mening i livshendelser og tilhorende opplevelser. Delaktighet i nedtegnelse og sammenstilling av sin egen historie er ogsa en intuitiv og allment akseptert faktor for utvikling av forstaelse, innsikt og meningsdannelse (9). Pasientene gjor selv nedtegnelsene i KLD, enten pa PC eller pa papir. Om nodvendig skaffes ogsa informasjon fra naer familie. Skriveprosessen i KLD er saledes en semi-strukturert narrativ tilnaerming hvor den subjektive livs- og sykehistorien gjennom korte fortellinger blir rekonstruert (14). Arbeid med KLD kan gi styrket opplevelse av sammenheng (9, 15), tydeliggjore subjektiv mening og identifisere stressfaktorer (16), mestringsstrategier (17) og motstandsressurser (9). Dette er sentrale bidrag til selvforstaelse. Anvendelse av KLD kan dermed bidra til sentrale terapeutiske virkninger (4, 15). Malsettingen for var studie var a frembringe kunnskap om hvordan pasientene har erfart a bruke Kronologisk livslopsdiagram i utredning av mulig psykoselidelse.