Sitt Marie Rose

Sitt Marie Rose (1978) regnes som en klassiker innen litterære krigsskildringer. I likhet med diktsamlingen Arabisk apokalypse, et annet sentralt verk av Adnan – i norsk gjendiktning på H//O//F i 2022 – tar boka utgangspunkt i den libanesiske borgerkrigen mellom 1975 og 1990.


Romanen utspiller seg i Beirut, og handlingen er sentrert rundt Sitt Marie-Rose, som jobber som lærer på en skole for døvstumme barn. Skildringen er basert på skjebnen til en virkelig person, læreren Marie-Rose Boulos, opprinnelig fra Syria, som ble drept av Libanons kristne milits på grunn av sin feminisme og politiske aktivisme. I likhet med henne knytter Sitt Marie-Rose solidariske forbindelser som verken bygger på familiebånd eller nasjonal eller religiøs tilhørighet, og engasjerer seg blant annet for palestinernes vanskelige situasjon i libanesisk eksil. Dette provoserer militsen, og hun utsettes for et brutalt forhør på skolen der hun arbeider, med elevene som vitner.


Da Sitt Marie Rose utkom på svensk i 2021, skrev kritikeren Amelie Björck i Aftonbladet: «Kanskje fins det ingen sannere roman om krig enn denne – den burde alltid finnes til hånde, som vitnemål og memento.»


Design: Marte Meling Enoksen/Eller med A


Den libanesisk-amerikanske kunstneren og forfatteren Etel Adnan (1925–2021) ble født i Beirut, levde store deler av sitt liv i California, og døde i Paris. Hun skrev over tjue bøker, vekselvis på engelsk og fransk, hovedsakelig poesi, men også dramatikk og essayistikk samt denne ene romanen, Sitt Marie Rose (1978). Som kunstner arbeidet hun blant annet innen maleri, skulptur og film. Deltakelsen ved dOCUMENTA(13) i Kassel førte til et internasjonalt gjennombrudd; mens bøkene hennes utkom på en rekke nye språk, ble kunstnerskapet gjenstand for flere store retrospektive utstillinger, senest «Light’s New Measure» ved Guggenheim-museet i NewYork (2021–22) og «Colour as Language» ved Van Gogh-museet i Amsterdam (2022). Forfatterskapet berører en rekke av vår tids mest brennende spørsmål: økologiske livsbetingelser, identitetspolitikk, kunstuttrykk versus kunstig intelligens, og framtidshåp i skyggen av kriger og konflikter. Adnan har sagt at siden språk er sosialt, blir det straks politisk, og det politiske ligger som en understrøm i alle hennes litterære verker.