Den kalde krigen

Med et brøl løftet Atlasraketten seg sakte og majestetisk fra bakken. Året var 1958, og USA hadde fått sitt første interkontinentale våpen. Raketten var et direkte mottrekk til russernes langtrekkende R-7-rakett, og hensikten var å frakte hydrogenbomber inn over Sovjetunionen og utløse dem der. Under den kalde krigen duellerte de to supermaktene utrettelig om ledertrøyen i våpenkappløpet. Ingen av dem turte la den andre få forsprang. Våpen og piggtråd delte verden i to med hver sin ideologi, og med atomvåpenlager som kunne utslette alt liv på jorden flere ganger, ville et trykk på knappen utløse ragnarok. Paranoia hersket både i øst og vest. Myndighetene overvåket egne borgere og straffet illojalitet med døden. Overalt lurte agenter med skjulte kameraer, lytteutstyr og giftampuller. I 40 år knuget jernteppet Europa. Men så inntok en talentfull bondegutt Kreml, og grensevakter, spioner og raketter kunne gå av med pensjon.-