Sagmesterens barn 22 - Sjelekvaler

Lille Karen klamrer seg fast til den løpske hesten mens hun roper fortvilet på pleiefaren. Vil han klare å nå frem i tide?


Da Alette døde, hadde han trodd at han aldri ville kunne bli glad igjen. Livet har vært et endeløst mørke, og han hadde lidd seg gjennom dagene, én etter én, og kun fått fred fra den hjerteskjærende sorgen når han sov. Heldigvis hadde Karen sakte, men sikkert fylt både huset og hjertet hans med kjærlighet igjen, og hjulpet ham med å gå videre. Tanken på at han nå kunne miste henne også, var uhyrlig. Det måtte ikke skje!