Autonomy in Nursing Homes--a Description of How the Head Nurse Relates to the Principle of Autonomy in Practise/Autonomi I Sykehjem--en Beskrivelse Av Avdelingssykepleiers Forhold Til Autonomiprinsippet I Praksis‪.‬

Introduksjon Autonomi har betydning for menneskets opplevelse av verdighet og selvrespekt, og er et saerlig viktig aspekt ved institusjonskvalitet (1). Autonomi betyr selvbestemmelse, men kan ikke forstaes slik at mennesket star fritt til a handle som man vil. Autonomiprinsippet som et medisinsk-etisk prinsipp innebaerer at pasienten skal ha innflytelse pa beslutningsprosesser og utforming av egne tjenestetilbud (2), og knyttes til kvalitetskrav innen pleie- og omsorgstjenestene, herunder sykehjem (3). Den enkelte beboer pa sykehjem skal oppleve trygghet og respekt, med mulighet til styring av eget liv (3). Dette er i trad med hva beboerne selv opplever som viktig. En viss kontroll over eget liv er nodvendig for folelsen av egenverd og integritet (4). Pa tross av dette opplever beboere pa sykehjem at deres autonomi krenkes (5,6), og at de aldri eller bare delvis deltar i beslutninger som angar dem selv (7). Mangel pa kontroll kan fore til depresjon, passivitet og laert hjelpeloshet (8). Mange sykehjem har en formulert malsetning om respekt for beboernes autonomi, men fa involverer beboerne i beslutninger angaende avdelingens malsetting og daglige aktiviteter, og graden av autonomi for beboerne varierer (9).