Fastball

Knut Arnljot Braa har tidligere vakt oppsikt ved sin crossover mellom fakta og fiksjon. Denne gangen har han gått et skritt lenger. (VG)


En Irsk husmor hjelper en skadd britisk soldat i et borgerkrigsherjet Irland på 70 tallet. Samme kveld forsvinner hun.


Tretti år senere sitter en engelskmann i et afrikansk fengsel. Like før han blir ført ut foran eksekusjonspelotongen, sender han et brev. Det starter en kjedereaksjon som involverer en albansk jente, offer for trafficking, en FSK soldat som har sett og opplevd litt for mye og Tom Falck: En norsk militær etterforsker.


«De tre soldatene hadde stoppet bilen i sjekkposten og skutt mannen hennes før de etter tur voldtok henne. Spesialsoldaten observerte det hele fra utkikksposten. Han så at mannen bak rattet døde før han satte kulene i de tre soldatene. Men først ventet han til de var ferdige.»


London: En container med prostituerte kvinner på vei mot en uviss skjebne i England, og en våpenlast fra IRA på vei mot et eksplosivt Balkan.


Tom Falck hyres inn av et nyopprettet engelsk ”FBI” for å bistå med overvåkningen av tre tidligere norske spesialsoldater. Alt peker tilbake til hva norske myndigheter og norske spesialstyrker gjorde under opptakten til Natos bombing i 1999.


Tom Falck står til slutt overfor valget: Å drepe eller bli drept.


Allerede under arbeidet med manus fikk Braa henvendelser fra norsk og utenlandsk etterretning med spørsmål om å oppgi kildene sine.


Han ble omtalt i Serbias største ukeavis Pecat og Radovan Karadzic` forsvarere henvendte seg til Braa med spørsmål om utlevering av dokumenter i forbindelse med krigsrettsaken mot Karadzic.


Boken handler ikke om Balkankrigene, men om det som skjedde etter konflikten. Fastball gir svaret på hvorfor vesten fremdeles leter etter Balkans krigsforbrytere og hvorfor de kriminelle nettverkene fikk vokse nærmest fritt etter 1999.


Knut Arnljot Braa (født 19. august 1962) er en norsk forfatter og reklamemann.


Braa tjenestegjorde i to perioder i UNIFIL, FNs fredsbevarende styrke i Libanon, og i 2001 utga han den selvbiografiske dokumentarboken Den lange veien hjem, en bok som senere ble benyttet i undervisning og opplæring innen forsvaret. Han skrev deretter en thrillerserie basert på etterretningsmannen Tom Falck. Basert på en solid såle av fakta, skapte bøkene støy og diskusjon innen sikkerhetspolitiske kretser.