35-prosentfellen

Du har sagt det høyt omtrent fire ganger, og hver gang hørtes det ut som en unnskyldning.
Jeg kan ikke si opp jobben.
Ingen har noen gang sjekket om det er sant. Dette er hva som skjer når noen gjør det.
Trettifem prosent. Så mye mindre tjente medianpersonen ti år etter å ha forlatt en lønn for å arbeide for seg selv, sammenlignet med rett og slett å ha blitt værende. Ikke fiaskoene. Midten av feltet. James Hamilton publiserte det i Journal of Political Economy i 2000, og nesten ingen siterer det, for det har feil form for en scene.
Og så funnet som snur alt. Tusenvis av mennesker fulgt gjennom fjorten år med ansettelsesregistre: de som bygget bedriften samtidig som de beholdt lønnen, var omtrent en tredjedel mindre tilbøyelige til å legge den ned enn de som hoppet rett ut av en lønn og ned i ingenting. En tredjedel. Jobben du ikke kan si opp er ikke hindringen. Den er det billigste prøveutstyret du noen gang kommer til å ha.
Fjorten kapitler. Hvert av dem slutter med noe du kan gjøre ferdig på én enkelt kveld, på papir, uten å bruke penger og uten å fortelle det til noen.
Innhold:
- De fire tingene som sitter fastboltet til lønnen din og som ingen spesifiserte for deg, og toårsmuren som står på det samme stedet i fem ulike land
- Hvorfor grunnleggerne av de raskest voksende selskapene i USA i gjennomsnitt er førtifem, og hva som faktisk forutsier suksessen deres
- De nittiseks timene som er hele prøven din, og det ene tallet du skriver ned før du begynner
- Avsnittet bakerst i arbeidsavtalen din som tok en ingeniørs tjueen år gamle idé og deretter sendte ham en regning på en tredjedels million dollar
- Veien inn i å arbeide for seg selv som hopper over byggingen fullstendig, og hva den koster ved medianen
- Hvorfor bare fire komma én prosent av arbeidstakerne noen gang har bedt arbeidsgiveren sin om å endre jobben, og hva som skjedde med dem som ba
Hvert tall er kontrollert. Der forskningen motsier seg selv, trykkes motsigelsen og ikke den ryddigere halvdelen. Seksten tall ble strøket fordi de manglet opphavsperson. Ett kapittel innrømmer at det nesten ikke har noen bevis under seg, og sier det før det ber deg gjøre øvelsen likevel.
Diego Segura er industriell ingeniør. Han har en MBA og en mastergrad i digital teknologi fra Boston University, og han skrev den internasjonale bestselgeren Alt i overflod er bra. Han har jobbet med Stanford, Harvard, MIT og Boston University. Han har mottatt lønn av noen andre nøyaktig én gang. Det er hullet i autoriteten hans, og han legger det i innledningen i stedet for å la deg finne det i kapittel fem.
Denne boken kan komme til å be deg bli. Ett av de siste kapitlene tilhører helt og holdent den leseren som gjør det.
Du bestemmer ingenting i dag. Du finner ut hva som faktisk sitter fast i deg, og det gjør nesten ingen før de leverer oppsigelsen.