Republikken

Republikken er et av filosofihistoriens mest innflytelsesrike verk og en av de store klassikerne i verdenslitteraturen. Utgangspunktet er det grunnleggende spørsmålet: Hva er rettferdighet, og hvorfor bør mennesket leve rettferdig? I samtalen mellom Sokrates og hans samtalepartnere utvikler dette spørsmålet seg fra en undersøkelse av moral og menneskelig lykke til en omfattende analyse av staten, menneskesjelen og det gode liv. For å finne rettferdighetens vesen vendes blikket mot den ideelle staten, og det undersøkes hvordan samfunnets orden speiler sjelens egen struktur. Resultatet er en storslått filosofisk undersøkelse av politikk, oppdragelse, makt, lov, moral og menneskets plass i verden.

I Republikken finner vi noen av filosofihistoriens mest berømte tanker og bilder: filosofherskerne, sjelens tre deler, det godes idé, den delte linjen og hulelignelsen. Filosofien fremstilles som en vei fra uvitenhet til innsikt, fra skygger og meninger til sann kunnskap og erkjennelsen av det som virkelig er. Samtidig undersøkes hvordan ulike styreformer oppstår og forfaller, fra timokrati og oligarki til demokrati og tyranni. Den politiske utviklingen knyttes til menneskesjelens egen orden eller uorden: Et godt samfunn forutsetter mennesker som har lært å styre sine egne begjær gjennom fornuften. Spørsmålet om hvem som bør herske, blir dermed også et spørsmål om hva det vil si å herske over seg selv.

Men Republikken er ikke bare et verk om politikk. Det er også en dyptgripende undersøkelse av oppdragelse, kunst, diktning, kjærligheten til visdom og sjelens skjebne. Kritikken av etterligningen og behandlingen av dikterne viser hvordan kunst kan forme menneskets følelser og forestillinger. Den avsluttende myten om Er løfter spørsmålet om rettferdighet inn i et større kosmisk perspektiv, der mennesket selv må velge hvilket liv det vil leve. Over to tusen år etter at verket ble skrevet, fortsetter Republikken å utfordre leseren med spørsmål som fortsatt er avgjørende: Hva gjør et samfunn rettferdig? Hva er forskjellen mellom kunnskap og mening? Og hvordan kan mennesket leve et godt og sant liv?